mandag 14. november 2016

Kulturelle føringer for barnet

Ifølge Wertsch (1998) kan kulturelle redskaper være av materiell art, som f.eks en PC, som kan mediere for handlinger hos individet. PC’en påvirker individet på en annen måte enn skrivemaskinen ved at personen redigerer underveis og mindre krav til gjennomtenkte handlinger. Alle menneske-produkter kan betraktes som kulturelle redskaper. De former ved å åpne opp for noen handlinger og begrense andre.

Språket kan også betegnes som et kulturelt redskap som former den menneskelige bevisstheten. Språket er et grunnleggende sosialt system, som gjør det mulig å påvirke fremtiden så vel som nåtiden. Språket er både påvirket av fortid og fremtid, samt sosiale relasjoner og våre tolkninger.

I sosialkonstruksjonistisk tenkning regnes vår kunnskapen om verden å være sosialt konstruert. Vi har blitt enige om hva kunnskap er. Denne diskursen har ikke vært åpen for alle, vi er født inn i den. Denne teorien omhandler studier av hvordan virkeligheten blir konstruert gjennom diskurser, eller språklige utvekslinger mellom mennesker. Ulike samfunn har for eksempel ulike definisjoner av hva “ungdom” er. Dette blir til “allmenn” kunnskap i disse samfunnene, som videre kan føre til folkepsykologisk påvirkning. “Ungdom” blir definert av samfunnets diskurser, som videre kan medføre til at unge lever opp til denne definisjonen for å tilpasse seg omgivelsene (Gulbrandsen, 2006. s. 256-260).

Gulbrandsen, L., M. (2006). Kulturpsykologiske tilnærminger til barns utvikling. I Gulbrandsen, L., M. (Red.), Oppvekst og psykologisk utvikling (s.245-271). Oslo: Universitetsforlaget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar