Ifølge
Wertsch (1998) kan kulturelle redskaper være av materiell art, som f.eks
en PC, som kan mediere for handlinger hos individet. PC’en påvirker
individet på en annen måte enn skrivemaskinen ved at personen redigerer
underveis og mindre krav til gjennomtenkte handlinger. Alle menneske-produkter
kan betraktes som kulturelle redskaper. De former ved å åpne opp for noen
handlinger og begrense andre.
Språket kan også betegnes som et kulturelt redskap som former den menneskelige
bevisstheten. Språket er et grunnleggende sosialt system, som gjør det mulig å
påvirke fremtiden så vel som nåtiden. Språket er både påvirket av fortid og
fremtid, samt sosiale relasjoner og våre tolkninger.
I
sosialkonstruksjonistisk tenkning regnes vår kunnskapen om verden å være
sosialt konstruert. Vi har blitt enige om hva kunnskap er. Denne diskursen
har ikke vært åpen for alle, vi er født inn i den. Denne teorien omhandler
studier av hvordan virkeligheten blir konstruert gjennom diskurser, eller
språklige utvekslinger mellom mennesker. Ulike samfunn har for eksempel ulike
definisjoner av hva “ungdom” er. Dette blir til “allmenn” kunnskap i disse
samfunnene, som videre kan føre til folkepsykologisk påvirkning. “Ungdom” blir
definert av samfunnets diskurser, som videre kan medføre til at unge lever opp
til denne definisjonen for å tilpasse seg omgivelsene (Gulbrandsen, 2006. s.
256-260).
Gulbrandsen,
L., M. (2006). Kulturpsykologiske tilnærminger til barns utvikling. I
Gulbrandsen, L., M. (Red.), Oppvekst og psykologisk utvikling (s.245-271).
Oslo: Universitetsforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar