mandag 14. november 2016

Kulturpsykologi

Bildet hentet fra huffingtonpost.com

Psykologi kan betegnes som læren om sjelen (psyke), kultur kan betegnes som "kunnskap mennesket tilegner seg som medlem av et samfunn. Clifford Geertz hevder at “Mennesket er et dyr som er festet i et nett av betydninger det selv har spunnet”. Solheim (1990) definerer kultur som “et bestemt system av meningsammenhenger, et univers av mening, som ordner og gir form til menneskelige erfaringer og virkelighet”. Kultur kan bli sett på som årsak til menneskelige handlinger, mens det i praksis er et dynamisk forhold mellom individ og samfunn som skaper kultur. Kulturen påvirker og blir påvirket. Mennesket er ansvarlig for sine handlinger, men samtidig bør handlingene sees i den kulturelle konteksten de blir utført i. Kultur bør også sees i forhold til andre kulturer (Gulbrandsen 2006, s.250-251).

Gulbrandsen, L., M. (2006). Kulturpsykologiske tilnærminger til barns utvikling. I Gulbrandsen, L., M. (Red.), Oppvekst og psykologisk utvikling (s.245-271). Oslo: Universitetsforlaget.

Kulturbriller

Kulturbrillene vi ser verden gjennom påvirker hvordan verden ser ut. Dersom vi bytter briller vil det åpne seg nye måter å se omgivelsene våre. J. S. Bourrelle forklarer dette godt i sin TED talk fra Trondheim i 2015.


Kulturelle føringer for barnet

Ifølge Wertsch (1998) kan kulturelle redskaper være av materiell art, som f.eks en PC, som kan mediere for handlinger hos individet. PC’en påvirker individet på en annen måte enn skrivemaskinen ved at personen redigerer underveis og mindre krav til gjennomtenkte handlinger. Alle menneske-produkter kan betraktes som kulturelle redskaper. De former ved å åpne opp for noen handlinger og begrense andre.

Språket kan også betegnes som et kulturelt redskap som former den menneskelige bevisstheten. Språket er et grunnleggende sosialt system, som gjør det mulig å påvirke fremtiden så vel som nåtiden. Språket er både påvirket av fortid og fremtid, samt sosiale relasjoner og våre tolkninger.

I sosialkonstruksjonistisk tenkning regnes vår kunnskapen om verden å være sosialt konstruert. Vi har blitt enige om hva kunnskap er. Denne diskursen har ikke vært åpen for alle, vi er født inn i den. Denne teorien omhandler studier av hvordan virkeligheten blir konstruert gjennom diskurser, eller språklige utvekslinger mellom mennesker. Ulike samfunn har for eksempel ulike definisjoner av hva “ungdom” er. Dette blir til “allmenn” kunnskap i disse samfunnene, som videre kan føre til folkepsykologisk påvirkning. “Ungdom” blir definert av samfunnets diskurser, som videre kan medføre til at unge lever opp til denne definisjonen for å tilpasse seg omgivelsene (Gulbrandsen, 2006. s. 256-260).

Gulbrandsen, L., M. (2006). Kulturpsykologiske tilnærminger til barns utvikling. I Gulbrandsen, L., M. (Red.), Oppvekst og psykologisk utvikling (s.245-271). Oslo: Universitetsforlaget.